Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Å være bonde er av de ærligste og viktigste yrkene vi har. Maten de produserer, nyter vi godt av og er avhengige av hver eneste dag, hele befolkningen. Gårdslivet er idyllisk når vi treffer på en rolig dag og får oppleve at nytt liv kommer til verden, som da jeg fikk ta imot en nyfødt kalv på gården til Anna Håland Berget i Rauma denne uka!

Men jeg tror de færreste forstår hvor mye slit som også ligger bak. Vær og vind, sykdommer og dyrevelferd, maskiner som skal fungere. Store investeringer og høye driftsutgifter. Jordsmonn og gårdens forutsetninger som er så forskjellige. Og mange, mange arbeidstimer.

Ingen flere å miste

Vi trenger mat. Vi trenger trygg og ren, norsk mat. Vi må bli mer selvforsynte. Vi trenger beitedyr som kan omfordele gresset til menneskemat. Vi trenger en spredt frukt- og grøntproduksjon, og ikke bare konsentrere den på Østlandet. Da må det lønne seg å drive landbruk også her, i det bratte og værbitte fylket vårt. Det er god beredskap, og det er god og bærekraftig ressursutnyttelse. Som gullbonus gir det oss også levende bygder.

Men det skjer ikke av seg selv. Vi har ingen flere bønder å miste, og likevel slutter minst en bonde hver eneste dag. Det handler om mangel på rettferdige arbeidsvilkår. Den store innsatsen bøndene legger ned for å skaffe oss mat på bordet, må gi dem uttelling i form av en anstendig inntekt og reell avkastning på kapitalen de setter inn i landbruket. De........

© Tidens Krav