Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I ein skytekonkurranse ein gong var eg fornøgd med alle tiarane. Skuffelsen var stor då eg omsider oppdaga at eg hadde skote på feil skive.

Nyleg avgått miljødirektør Ellen Hambro skyt på det raude kjøttet og framstiller det som ein klimaversting, i eit intervju i Aftenposten 3. mars. Ho føler sikkert sjølv at ho har treft innertiar. Problemet er berre at også ho presterer å skyte på feil skive.

Manglande grunnlag

I iveren etter å skaffe seg poeng, overser dessutan Hambro at det står noko svært viktig bak dette raude kjøttet – noko som òg blir ramma av skotet. Det er norsk matproduksjon, matberedskapen vår og nordmenns helse.

Hambro uttaler at viss ho var diktator, ville ho gått laus på kjøtt - nest etter tungindustrien: «Å spise mindre rødt kjøtt er noe av det aller raskeste og billigste vi kan gjøre for å redusere utslipp.» Ho meiner at det vil spare enorme helseutgifter dersom nordmenn begynner å følge dei nye kosthaldsråda til myndigheitene.

Problemet ligg i manglande grunnlag for påstandane. For dei moderne klima- og helseproblema har akselerert utan at nordmenns inntak av raudt kjøtt har gjort det same. Inntaket av kjøtt fra ku, sau og geit per person har knapt auka sidan 1970-talet. Faktisk lite heilt sidan 1950-talet.

Dette er dei dyra som saman med den verdifulle fisken gjer at vi nordmenn kan overleva her i det kalde nord, i hav- og graslandet Norge. Mesteparten av den lille dyrkamarka vi har er nemleg grasmark.

Det grasbaserte husdyrhaldet har gitt oss ernæringsmessig grunnlag for å bli ein nasjon. På merksnodig vis omdannar desse dyra energien frå graset til kjøtt og mjølk som vi kan blir sterke av og overleve på.

Det raude kjøttet har vore og vil alltid vera ei av dei viktigaste kjeldene til kroppsbygging og........

© Tidens Krav