Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bare for å ha sagt det med en gang: Jeg beskylder ikke styret i Helse Møre og Romsdal for å være like enfoldige som gullfisk. Men faktum er at skiftende styrer siden 2011 har forsøkt de samme utveiene på de samme økonomiske problemene. Og de er fortsatt i bollen.

Det ene økonomiske innsatsteamet har avløst det andre. Direktørenes strategier og slagord har vært mange – som «kontinuerleg forbetring» og «fra ord til handling». Mange tiltak er lansert på nytt med et annet navn hentet fra helseforetakssvadaen. I andre sammenhenger er det bare beløpene som har endret seg:

Desember 2013: Toppsjef Astrid Eidsvik mangler 160 millioner på 2014-budsjettet. Hun forteller at Helse Møre og Romsdal er effektivt, men at det nå skal bli landets mest effektive. Sammenliknet med Helse Telemark og Helse Innlandet viser siste Samdata-rapport et sparepotensial som hun vurderer til 350 millioner kroner.

Mai 2025: Toppsjef Olav Lødemel mangler en halv milliard de neste to årene. Han forteller styret at helseforetaket må bli blant landets mest effektive for å nå de økonomiske målene. Samdata-tall viser at HMR driver mer effektivt enn snittet, men at det er 500 millioner kroner å spare på å bli like effektiv som Helse Telemark og ca. 300 millioner å hente sammenliknet med Helse Innlandet.

Prøvd før

Mars 2024: Lødemel beordrer at alle ansettelser i stillinger som blir ledige, skal godkjennes av ham. Målet er å ta ned lønnskostnadene ved naturlig avgang etter en vellykket modell fra Helse Bergen.

På gulvet ristes det oppgitt på hodet. Dette har også vært prøvd før. Alle ledere måtte fylle ut et skjema der de måtte begrunne utlysninger. De aller fleste fikk likevel lov, ved å påpeke at alternativet var å legge ned tilbudet.

Et drøyt år etter toppsjefens pålegg har kurven for årsverk i Helse Møre og Romsdal så vidt begynt å bevege seg nedover, selv om helseforetaket ifølge HR-direktøren har en årlig turnover på ca. 500 ansatte.

Forklaringen? Mange er leger og pleiere i utdanning som rutinemessig kommer og går, og klinikkene har naturlig nok de fleste ansettelsene. Erstatter man ikke en sykepleier på et av de relativt små sykehusene her i fylket, er konsekvensen ofte at bemanningen blir ulovlig eller uforsvarlig lav. Erstatter man sykepleieren med en helsefagarbeider sparer man noen titusener på lønn, men bemanningen blir den samme – enten man kaller det jobbglidning eller noe annet fint.

Tok ned årsverk

– Jeg husker at vi fra 2019 til 2020 tok ned årsverk, og at det ga umiddelbar effekt på resultatene, fortalte en offensiv styreleder Ingve Theodorsen i styremøtet onsdag.

Notene til regnskapene viser at han har rett med hensyn........

© Tidens Krav