Kommentar

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den historien hun har endt opp med å fortelle – om tre maskerte personer som plutselig dukket opp og sto for den bestialske og makabre ugjerningen – er mildt sagt oppsiktsvekkende, men i seg selv ikke utrolig. Det er heller ikke utrolig at hun ble så redd for eget liv og familie at hun for alt i verden ikke ønsket å bli oppfattet som at hun hjalp politiet. I så fall er hun heller ikke den første i kriminalhistorien som lyver så dårlig for å beskytte andre at hun havner på tiltalebenken selv.

Livredd

Med kvinnens nye forklaring melder det seg samtidig et nytt spørsmål: Kan retten utenfor enhver rimelig tvil utelukke det hun hevder; At hun i det lengste løy fordi hun var livredd for konsekvensene av å fortelle politiet sannheten?

I flere dager har aktoratet og forsvarerne i Løten-drapssaken hatt sine disputter. Forsvarer Svein Holden er irritert på gjentatte spørsmål fra påtalemyndigheten om hvordan hun forklarer alle løgnene i de tidlige avhørene. Statsadvokat Magnus Schartum-Hansen begrunner framgangsmåten med at aktoratet vil vise hvordan kvinnen løpende har justert sine forklaringer etter hvert som hun har blitt konfrontert med hva politiet har funnet ut.

Målet er selvsagt å knuse troverdigheten til også den siste historien hun nå forteller. Hvorfor skal retten tro mer på den – når hun knapt har gjort annet enn å tilpasse forklaringene sine til bevisene, er strategien.

Må bevises

Men en norsk domstol skal ikke avsi dom i en drapssak basert på om tiltalte er god eller dårlig til å lyve, men på beviser. Aktoratet må – i tillegg til å vise at heller ikke den siste forklaringen kan........

© Tidens Krav