Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

FNs barnekonvensjon slår fast at barnet har rett til familieliv – ikke bare i juridisk forstand, men som en levd, relasjonell virkelighet. I innledningen kan man lese at «De forente nasjoner i Verdenserklæringen om menneskerettighetene har fastslått at barn har rett til spesiell omsorg og hjelp, og er overbevist om at familien, som den grunnleggende enhet i samfunnet og den naturlige ramme for alle sine medlemmers og særlig barns vekst og trivsel, bør gis den nødvendige beskyttelse og hjelp slik at den fullt ut kan påta seg sine forpliktelser i samfunnet, som erkjenner at barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse for å sikre full og harmonisk utvikling av deres personlighet.»

Videre vektlegger artikkel 9 barnets rett til sine foreldre og til å vokse opp i en trygg og stabil omsorgssituasjon og pålegger statspartene sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje. I artikkel 18 står det tydelig at begge foreldre har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling, og at myndighetene er forpliktet til å legge til rette for dette.

Det sies sjelden høyt, men dagens normer for barnehagestart innebærer at staten og samfunnet i stadig større grad overtar omsorgsoppgaver i spedbarnsalderen – på bekostning av barnets rett til sin familie.

© Tønsbergs Blad