Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har en lei tendens til å dele hverandre inn i kategorier. Nesten alle gjør det, som om det gjør oss trygge, og kanskje tenker vi at det gjør oss tydelige overfor hverandre. Men det kan faktisk være sårbart: Det kan legge til rette for at vi ser hverandre som «oss og dem». Vi kan plassere oss på hver vår tue og sette søkelys på forskjellene, vi kan sette opp skott, kjenne at det fremmede ikke bare er utfordrende, men direkte truende. Jeg sier «kan», som om det er en mulighet, men det skjer hele tiden. Verden er full av «oss og dem». Av skott og trusler.

Jeg har hatt med meg over 20.000 ungdommer til en konsentrasjonsleir fra 2. verdenskrig. Vi har ikke reist til Polen for å komme dit. Leiren lå her i Tønsberg, på Berg. De første fangene som ankom, var jødiske menn over 15 år. En av dem het Martin. Da han var 99 år fortalte han meg at «de sa så fint at det skulle hete interneringsleir. Men det var en norsk konsentrasjonsleir, der vi ikke skulle overleve.»

Å bli sett

Hvordan skal vi favne om enkeltmennesker i dette menneskehavet? Elevene er opptatt av det, for det er skremmende å bli borte uten å bli husket. Men like skummelt er det å leve uten å bli sett som den personen vi er ment å være. Og det er skadelig, vi vet jo det. Skadelig for oss alle. For når man ikke blir sett, blir det nær umulig å ta inn andre.

Så........

© Tønsbergs Blad