UT I SKOGEN

Det er helt åpenbart at Norge må ta bedre vare på egen natur som karbonlager og slutte åpne nye oljefelt. Karbonet må bli i bakken, både i havet og på landjorda. Mens verden står i brann, kan ikke Norge fortsette å helle bensin på bålet. Denne sommeren har nyhetsbildet vært preget av klimakrisa, med temperaturrekorder, ustabilt vær og skogbranner. Samtidig holder Norge stø oljekurs og fortsetter med både massiv nedbygging av natur og flatehogst av naturskog med store miljøverdier og karbonrik skogsjord.

Skogene våre er ekstremt viktige for klimatilpasning. Naturskogene her i nord er del av verdens største karbonlager i skog, som strekker seg fra Norge, via Sverige og Finland, gjennom Russland og over til Alaska og Canada. De fungerer som en svamp for både vann og karbon. Ved villere vær er de viktige for å magasinere vann og hindre flom, ras og skred. Men for å hjelpe oss på denne måten trenger vi at skogene er varierte, i både treslag, alder på trærne, og med mye død ved. Slike varierte skoger har en struktur som både er langt mer motstandsdyktig mot vær og klima, og som huser langt mer arter, enn de ensartede plantefeltene som dekker mye av landet.

Hvordan vi behandler skogene våre er dermed helt avgjørende for både arter og klima. Mitt inntrykk er at folk har forstått hvor dramatisk tapet av den tropiske skogen er, og støtter det internasjonale arbeidet med å verne skogen. Men samtidig virker det som om skogen i nord er glemt. Skogvernet går sakte i mangel av nok penger til erstatning, mens hogstmaskinene jobber i racerfart.

Regjeringen gjør ikke nok for å stanse klimaendringene eller ødeleggelse av norsk natur. Neste stortingsperiode er siste mulighet til å sikre at Norge når miljømålene for 2030. Skal vi nå miljømålene Norge har forpliktet seg til,........

© Tønsbergs Blad