Spaltist

Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

18. september er det valg. Dagen du og jeg, folk av alle kjønn, fra by og bygd, fattig og rik kan være med å bestemme hvem som kommer på Stortinget de neste fire åra.

Alle i Norge kan stille til valg, alle kan melde seg inn i politiske parti og være med å utforme politikk. Nå står de igjen, de som har vunnet nominasjonen i sine partier, store og små, etablerte og nye. Partiene har også hatt lange og mange møter der de har blitt enige om hva de skal gå til valg på, hva de skal stemme i de ulike sakene som skal behandles på Stortinget når eller hvis de kommer inn. Du og jeg kan lese programmene og peke på det vi syns er klokest.

Jeg skjønner sjøl at dette sikkert er lett å le av, men jeg blir faktisk ganske rørt av å tenke på det enorme apparatet som stat og kommuner har i sving for å sørge for at du og jeg skal få muligheten til å stemme. I den perioden vi er i nå kan du stemme i alle stemmelokaler du går forbi. Uansett hvor du bor, om du er på ferie i Tønsberg, men er folkeregistrert i Finnmark, kan du slenge innom kjøpesenteret og stemme. Stemmen din sendes til valgdistriktet ditt og telles opp der. Har du av ulike grunner problemer med å komme deg ut kan du be kommunen komme hjem til deg. Er ikke det fantastisk?!

Stemmemottakene kommer til eldresenter, fengsel, gymsaler, bibliotek og noen steder er det små food-truck-aktige stemmemottak. Er du i utlandet kan du dra på et konsulat, og har du ikke mulighet til det kan du stemme med brev! Det er et system i sving som skal gjøre det ikke bare mulig, men veldig tilgjengelig for deg og meg å stemme. Fattig eller rik. Om beina virker eller ikke. Om du ikke kommer deg ut av huset eller om du sykler innom stemmelokalet – staten vil at du skal få stemt. Og staten har lover og forskrifter som skal beskytte deg mot at noen presser deg til å stemme på det ene eller andre, og som beskytter deg........

© Tønsbergs Blad