Barndom til salgs
Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Etter hvert som jeg har blitt eldre, har dette fenomenet vokst til å bli noe superkommersielt. De er ikke lenger søte tenåringer med vanlige gleder og bekymringer, men «influensere» som alle vil ha en del av, og tjener penger på. Nå har de første blitt voksne. De har fått barn.
På de aller fleste områder her i livet, er jeg tilhenger av at folk selv må få velge hvilken risiko de ønsker å ta. At noen velger å utlevere seg selv for et enormt publikum, det er helt i orden for meg, selv om jeg tviler på at det er særlig sunt i lengden. Når man utleverer barna sine, derimot, bør det gå tydelige grenser. Både moralsk og juridisk, både for bransjen, for den enkelte forelder og for alle kommersielle aktører som ønsker å samarbeide med dem. Barn er ingen eiendel. De er selvstendige individer med sitt eget liv og en fremtid de selv skal håndtere. De er ikke en forlenget del av en selv.
Algoritmene har skjønt at jeg skulle ha barn denne våren, så alt som har dukket opp av innhold jeg ikke selv har valgt, har vært babyrelatert. Uforvarende har jeg havnet inne på fødestua mer enn én gang, sammen med foreldre som er i gang med live-oppdateringene allerede før de vet om de kommer ut derifra med et friskt, levende barn i armene. Her skal det klikkes! Snapchat er nemlig innrettet sånn at jo fler som klikker seg gjennom mer, jo mer penger utbetales. Det er bare det at hvert klikk også er en kikk; enda en fremmed som får se barnet tre sekunder etter at det er født. Hvem gjør de dette for? Hva er hensikten?
Hadde det stoppet der, hadde jo konsekvensen vært så enkel som at de nybakte foreldrene valgte å fokusere på hva de ville dele med omverdenen fremfor hva de ville dele med hverandre i en så sårbar, tøff og fin prosess som en fødsel kan være. Synd for dem, liksom. Men det stopper jo ikke der. Barnets første........
© Tønsbergs Blad
