Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Det er om å gjøre å holde på lengst. Noen dager senere er det den som lager den korteste lengden av et klementinskall som må ta med julestrømpa si og gå. Her sitter jeg og er oppriktig spent på hvem som har mest taket på klementinskrelling. Iblant er det greit å se seg selv utenfra, få et blikk på hva man bruker livet til, andre ganger er det best å la være.

Julekalenderen til NRK er i godt selskap. Det er mer kjendisreality på TV enn noen gang. Underholdnings-TV er per i dag mer og mindre kjente mennesker som konkurrerer i selskapsleker. Det startet i 1999. Med «Robinson-ekspedisjonen» og «71 grader nord». «Farmen» fulgte tett etter. På et tidspunkt forsto man at kjendiser også er vanlige mennesker, og man kunne lage to varianter, én med helt vanlige mennesker og én med helt vanlige kjendiser. Nå er det stort sett sistnevnte igjen. Vi har holdt på i 25 år med konseptet «kjente og ukjente mennesker gjør ting de ikke kan», og vi blir ikke lei. Markedet virker umettelig, og det er vanskelig å forstå at vi er nok folk i dette landet til å få sett på alt.

Det er lenge siden vitsene om at man ikke kjenner alle deltakerne i et kjendisrealityprogram gikk ut på dato. Det er ingen skam i å se underholdnings-TV, men kjenner du til alle kjendiser i alle program, bør du gå litt i deg selv. Eller ut av døra. Men det betyr ikke noe at vi ikke kjenner dem, det holder at de gir alt i potetløpet.

Innimellom lurer jeg på om produsentene sitter og tenker «jeg lurer på om de ser på hva som helst der hjemme?» Jeg har sett kjendiser løpe etter hverandre på en plen og........

© Tønsbergs Blad