Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Ukraina ser vi at de daglig spiller teaterforestillinger i undergrunnen når bomber regner. I de polske skoger spilte og sang jøder på flukt selv når sult og død truet. Kunst og kultur er kraftfullt og kjærkomment for et folk i eksistensiell krise. Kultur gir rom for kjærlighet, lidelse, sorg og fellesskap. Cecilie Dae, direktør for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, sa det slik: «Kunst og kultur bidrar til å bære når alt brister og øker utholdenhet og motstandskraft».

Så hva er det vi forsvarer? Vårt liv, våre kjære, vårt land, vår kultur, vårt språk og vår identitet! I krisetid vil kulturens samlende og helende kraft kunne være avgjørende for hvordan nasjonen som helhet står gjennom en krise. «Beredskapsarbeidet» som kunst og kulturarbeidere og hele kultursektoren gjør leveres hver dag året rundt, krise eller ei. Det er en eksistensiell beredskap for deg og meg og for det store vi!

Alt som er stort begynner et sted. I en tone, et ord, en bevegelse eller et fargerikt forsiktig penselstrøk. Det som beveger og berører oss er alltid pr. definisjon stort, fordi det evner å sette spor i våre liv. Skal vi ha kultur å kjempe for, ja da må vi sikre at vi har kultur å leve av. Det står virkelig noe........

© Tønsbergs Blad