JAN-ROBERTS FRIMINUTT

Fordi politikk er blitt vitser og showbiz. Scenen for de som ikke kan synge og danse. Men prate, kan de.

Når statsråder danser nedover Karl Johans gate under fargerike bannere og prideflagg, synes vi velgerne det er morsomt. Vel, ufrivillig morsomt. Et sementrør danser smidigere. Og snart jumper Erna Solberg til sjøs – uten våtdrakt. Politisk nakendødsing. Og vi velgerne triller terningkast. It`s showbiz!

Vel, tar du deg selv alvorlig i politikken, ender du på «Nytt på Nytt» som satiremateriale. Bedre å te seg uhøytidelig – da ender du der som deltager.

Politikk er som fløte. Man blir pisket. Å være førstereis er det farligste. Politisk miljø er lunefullt. Hvis du naivt vender det andre kinn til i en debatt, ender du opp med to blåveiser – og tapt komitéplass.

Erfaring hjelper bare litt. En politisk andrereisgutt er som en evnukk i et harem, vet hva som skal gjøres, har sett det gjøres hver dag, men er ikke i stand til å gjøre det selv. Fordi politikk er kunsten å få det til å se ut som det skjer noe. Uten at det skjer.

Partipolitikk er religion. Troen er viktigst. Tro kan flytte fjell, men ikke Venstre over sperregrensa.

Jeg påstår at norsk innenrikspolitikk er som selvkjørende biler. Det spiller ingen rolle hvilket parti som ratter. Politikken avhenger altså like lite av politikerne, som været avhenger av meteorologene.

Vi skal om en uke velge hvem som skal styre Norge neste fire år.........

© Tønsbergs Blad