Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er redd for at innføring av en slik bestemmelse er en overreaksjon drevet frem av et ønske om å gjøre noe som monner, godt hjulpet av friluftskjendiser som Lars Monsen.

Nullfiske, som er det mest inngripende av alle tiltak, er ikke tilstrekkelig utredet mht. samfunnsmessige konsekvenser og geografisk utstrekning:

* For det første: Fiskeridirektoratet tar selv forbehold om at de samfunnsmessige konsekvensene ikke er kartlagt; i fagnotatet (24.06.2024) avslutter direktoratet med at:

«Dersom det innføres områder med forbud mot alt fiske så bør også samfunnsmessige effekter kartlegges. Det er inngripende tiltak og de vil treffe alt fra den som har fiske som næring, som altoppslukende hobby til den som bare slenger et snøre i fjorden en gang imellom uten å ha noen stor fiskeinteresse, i tillegg til økonomisk aktivitet på land i tilknytning til både yrkes- og fritidsfiske».

Her på øyene er vi mange som kommer fra familier som har drevet fiske i skjærgården i generasjoner, fra en tid da skille mellom yrkes- og fritidsfiske knapt eksisterte. For oss er fisket en glede og en livsstil, og vi lever på mange måter det livet som man ønsker å formidle i Nasjonalparksenteret. Noen vil endog kunne hevde at vi er bærere av en kultur som er verd å bevare. Vi har lært av våre fedre og lært opp våre barn, og nå så noen av oss frem til kanskje å........

© Tønsbergs Blad