Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For det første – å sammenligne Haugar kunstmuseum med det konsoliderte Nasjonalmuseet er feil. Da må vi sammenligne Nasjonalmuseet med Vestfoldmuseene, som er tilsvarende konsolidering her i Vestfold, og da tror jeg kronikkforfatteren vil finne alt det han etterspør, og mere til. Vestfoldmuseene interkommunale selskap består av en arkivinstitusjon, et vikingsenter, Thor Heyerdahl-instituttet, syv kulturhistoriske museer og en samlingsforvaltning for gjenstander og fotografier. Og selvsagt et kunstmuseum. Vi leverer utstillinger, foredrag, forskning og formidling over hele Vestfold med et bredt og variert innhold.

Det hadde vært mulig å sammenligne kunstmuseet med for eksempel Museet for samtidskunst i en slags kombinasjon med Nasjonalgalleriet, selv om vi selvsagt må bøye oss for at vår samling er betraktelig mindre. Men det er der vi skal være – i det kunstfaglige. Jeg er helt enig med kronikkforfatteren i at et kunstmuseum bør vise en fast samling, derfor startet vi med dette allerede i januar 2024.

Kjøper fra regionale kunstnere

For det andre – vi kjøper inn kunst kontinuerlig. Og vi kjøper inn kunst fra regionale kunstnere også, det er jo skulpturen «Blå flathatt» av Tron Meyer utenfor museet et nylig eksempel på. Et annet eksempel er et nydelig maleri fra Ula, malt av Jean Heiberg, for lokale motiver er vi også opptatt av. Kunstsamlingens stiftelse har et eget styre som sørger for at den kunstfaglige ledelsen ved museet følger de statuttene og avtalene som foreligger. Tilknytningen til Vestfold er en del av dette.

Av den grunn skal vi sommeren 2026, som eksempel, vise en utstilling som har fått arbeidstittelen «Hvassermodernistene». Det handler om hyttearkitektur, og det handler om lokal tilknytning. Det er helt utrolig hvor mange kjente modernister som har vært på Hvasser og malt, og nettopp det spesielle ved vår region som er synlig i kunsthistorien........

© Tønsbergs Blad