Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er nylig tilflyttende billedkunstner til Åsgårdstrand. Badebyen eller kunstnerbyen som den ofte har blitt omtalt som.

Jeg var heldig å nylig bli invitert som festivalutstiller ved Horten Kammermusikkfest som fant sted i Åsgårdstrand. Som utstiller får jeg vist fram billedkunsten jeg arbeider med og denne blir på en måte satt sammen med musikernes utførelse av stykker som publikum igjen tar inn, opplever og nyter. Det blir på mange måter et sansbart rom der det visuelle og audielle uttrykket møtes, begge som former for skapende prosesser.

Engasjementet som festivalutstiller var i utgangspunktet ikke honorert for billedkunstneren.

Under slike arrangement er det som oftest en tanke om at visuell kunst er en fin måte å supplere musikken på, og billedkunstneren får jo «tross alt vist fram kunstverkene sine».

Da jeg gjorde lederen oppmerksom på at jeg mente en festivalutstiller burde honoreres på samme måte som andre engasjerte aktører, ble jeg møtt med en positiv innstilling til dette.

Jeg opplevet det som om de egentlig så på det som rettferdig og riktig, og kanskje hadde de bare ikke tenkt på det slik før de spurte meg.

Horten Kammermusikkfest må berømmes for å forholde seg så uproblematisk til dette. Det er meget positivt at styret ser verdien av å bruke og løfte fram kunstnere med tilknytning til stedet. Men det endret ikke det faktum at deltakelsen fortsatt ble et økonomisk tapsprosjekt, men honoraret begrenset tapet en del.

Tapsprosjekter

Slik er ofte prosjektene og utstillingene vi billedkunstnere engasjerer oss i, lager og deltar på. Det blir altfor ofte tapsprosjekter. Vi legger ned enormt mye arbeidstid i atelierene, i tillegg kommer det administrative arbeidet, kuratorisk arbeid og logistisk arbeid. Planlegging, gjennomføring og ferdigstilling av en utstilling krever blant annet teknikk, møter, produksjon, publisering, en hel del søknader og tekstskriving, samt transport.

Hva vi bruker av kunstmateriell og hva den enkelte arbeider med og behøver for å utøve sitt yrke er noe vi må legge inn i salgsprisen av et kunstverk, men resterende som trengs for å gjennomføre og tilrettelegge er alltid dyrt og tidkrevende arbeid, selv ved mindre prosjekter.

Dette skjer også i skrivende stund, når kunstnerne i Åsgårdstrand planlegger sommerutstillingen i det stadig nedleggingstruede galleriet Galleri Ask.

Akkurat nå foregår dugnadsarbeid for å få i stand en god utstilling der vi kollektivt viser........

© Tønsbergs Blad