Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hm … Jeg sto med hodet nedi skuffene i kommoden, åpnet skapet for klær, sko, vesker, sminke, hudkremer og parfymer. Jeg dro fram smykkeskrinet og ristet på hodet. Hvor kom alt sammen fra? Det var ingen som satte det fra seg her, vel? Nei, jeg har båret eller fått tingene hjem med postbudet. Det ble en gedigen opprydding. Jeg måtte få en oversikt over hva jeg ikke trengte. Og over hva jeg trengte …

Å rydde er slitsomt, men også en form for terapi. Ting som ikke har vært i bruk de siste månedene og årene, uansett hva, skal ut. Ting som glass, steingods, bøker, klær, sko og vesker kan gis bort til bruktbutikker, loppemarked eller venninner. Smykker kan selges hvis de er av verdi. Det er veldig lett å gjemme og glemme alt i skuffen, men en dag må man åpne den skuffen og ta tak i det.

Da blir en også nødt til å ta tak i sine (u) vaner …

De fleste liker shopping. Den verdenskjente artisten Liberace sa: «Shopping gets me out of bed». En blir glad og gleder seg når en har kjøpt noe fint på nett eller i butikken og det er ikke noe galt i det, helt til det blir trøsteshopping. En shopper fordi en har det leit. Å shoppe på seg gjeld eller en sitter igjen med lite når en velger «kjøp nå, betal senere», tror jeg kan være et tegn på at ståa ikke er ålreit. At en kanskje burde ha snakka med en venn og fortalt om de kjipe tinga i livet sitt. Helst ikke en fordømmende, da! Det trengs ikke.

Å shoppe vekk det ubehagelige blir ei skikkelig felle. Plutselig sitter man i saksa med inkassovarsler og tør ikke........

© Tønsbergs Blad