INNI MITT HODE

Personlig trosser jeg gjerne flyskrekken, for jeg vil ikke la den stoppe meg fra å oppleve det alle andre får oppleve. Jeg elsker å reise, se nye steder – eller gjenoppleve favorittbyer som London.

Jeg er såpass reisevant at Apple Pay for lengst har blitt min beste venn. Du vet, betaling ved å «tæppe» mobilen i kassa fremfor å dra opp en tjukk lommebok med kontanter i. Sedler og mynter er egentlig noe jeg forbinder med onkel Skrues pengebinge.

Likevel, før en tur til London ved juletider i fjor, spurte en kompis: «Du vil ikke kjøpe noen pund?» Jeg tenkte: «Ja … Joo … Det er kanskje ikke så sikkert at det er så vanlig med tæpping der ennå…?» Kameraten solgte meg 80 britiske pund, slik at jeg kunne føle meg som en rik lord når jeg betalte med sedler. Alltid kjekt å ha kontanter, vettu …

Spoiler alert: Jeg brukte ikke en eneste seddel.

Ikke misforstå, altså, Apple pay-en fikk kjørt seg. London er en dyr by. Hver gang jeg skulle betale, lå lommeboken min nederst i sekken med de stakkars pundsedlene sammenkrøllet og ensomme. Det var så lettvint å trekke fram min iPhone, og jeg tæppet meg gjennom hele den britiske metropolen. Det var jo så enkelt!

Vel hjemme igjen satt jeg der med 80 pund i kontanter. Hva gjør jeg nå, liksom? Bankene har jo ikke kontanter lenger, har jeg hørt.

Nytt problem: Jeg aner ikke hvordan man veksler tilbake disse pengene. Jeg har googlet «veksle pund tilbake til kroner», og jeg blir møtt med en jungel av vekslingskurser og gebyrer. Min egen bank veksler visst........

© Tønsbergs Blad