Inni mitt hode

Tre deilige uker med ferie i hele Sør-Norge er nå bak meg. Jeg har kjørt milevis på svingete veier gjennom Arendal, Farsund, Egersund, Jæren, Bømlo og Florø. Ja, de fleste perlene langs kysten vår her i landet vi er så glad i.

Jeg har badet i vann som jeg husker som kalde, men som i sommer bare var forfriskende og godt. Samtidig har jeg vel lært at myggmiddel egentlig bare er en fancy marinade på meg.

Men ferien kunne selvfølgelig ikke ende med bare et rolig punktum denne helgen. Nei, jeg skal på kajakkurs! Det hørtes jo idyllisk ut da jeg fikk det i bursdagsgave – og jeg har jo allerede skrevet i denne spalten at jeg gleder meg som å gli lydløst over speilblankt vann i solnedgang. Men jeg mistenker at det foreløpig kommer til å bli mer lyd og plask enn planlagt.

Jeg gleder meg. Eller – jeg tror jeg gjør det. Jo nærmere kursstart jeg kommer, jo mer går det opp for meg at jeg trolig vil ha null kontroll. Hva om jeg velter og sitter fast opp ned? Hva om jeg padler meg vill og ender opp i Danmark? Hva om våtdrakten kiler fast på rare steder foran folk?

Kan tenke meg at instruktøren er en sånn person som åpenbart har bodd i kajakken sin siden konfirmasjonen. Stereotypen er vel at han eller hun kommer til å snakke om padletak og redningsteknikk med den entusiasmen andre reserverer til VM-finaler. Jeg vil vel nikke og samtidig prøve å finne ut hvilken vei som er bak og fram på........

© Tønsbergs Blad