Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Foreldrene så kanskje ingen annen råd enn å sende datteren til klosteret, for giftes kunne hun neppe i fremtiden, dette spesielle barnet. Etterlatt i klosteret, vokste barnet opp blant tidebønner, arbeid og kontemplasjon, og som 17-åring avla hun det endelige løftet om å stå Kristi brud og tok farvel med det verdslige livet for godt.

Da jenta trådte inn som et fullverdig medlem i klosterordenen, var det en selvbevisst ungdom med en klar misjon, og som siden skulle bli verdenskjent og regnet som en av middelalderens største tenkere. Jenta var nemlig ingen annen enn Hildegard av Bingen, og hun hadde sett mer enn bare lyset.

Allerede som småjente, ja selv mens hun lå i mors liv, mottok Hildegard visjoner direkte fra Gud, som hun beskrev som «skygger av lyset», og noen var også profetiske. Hildegards visjoner ga opphav til flere bøker, men også til et nytt og særegent verdensbilde, til musikalske komposisjoner og til hennes tanker om sunnhet og velvære. I klosteret hadde hun lært om plantenes medisinske virkning, og Hildegard ble en etterspurt og viden kjent naturmedisiner.

Tordnende kritikk

Ryktet om Hildegards spesielle evner og store kunnskaper gjorde henne kjent langt utenfor landets grenser. Hun reiste mye, talte til forsamlinger, og grunnla sitt eget kloster hun hadde mottatt i syner. Hildegard var en kvinne som ikke lot seg stoppe av Kirkens velde av menn. Som profet var hun talerør for Den hellige ånd, og kom dermed unna med sin tordnende kritikk av moralsk fordervelse, Kirkens åndelige forfall og annet kritikkverdig hun kunne se rundt seg. Hun ble lyttet til, diskutert, hun vekket forargelse blant mange, men var respektert av de fleste.

Hildegard arbeidet med det helhetlige mennesket hvis sjelelige og kroppslige balanse var det viktigste å etterstrebe. Hun mente at mennesket var et mikrokosmos i makrokosmos, at alt har sin plass og hører sammen i vår vidunderlige, grenseløse verden. Mennesket måtte ha selvinnsikt og velge å gjøre det rette for å unngå sykdom, for kroppen var sjelens tempel og måtte dermed behandles med respekt og kjærlighet.

Hildegard la vekt på sunt kosthold, bruk av gode dufter, hudkremer, frisk luft og nok søvn. Kyskhet og renhet var sentrale idealer, noe hun gjenfant i Marias jomfruelighet, med den hvite liljen som fremste symbol. Det estetiske spilte også en viktig rolle for menneskets velvære. Det var essensielt å omgi seg med skjønnhet, dufter........

© Tønsbergs Blad