Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er tradisjonelt menn som har skrevet historien, og i de fleste kilder er kvinner knapt nevnt. Kilder fra middelalderen er intet unntak. Her er det konger som trer frem som de handlende og aktive, som sørger for fremskritt og suksess, og det er tapre konger som mer enn gjerne faller for sverdet i sin edle tro. Men selv om kvinner stort sett glimrer med sitt fravær, betyr det ikke at de var uten innflytelse. Det er kjent at dronningene, og da særlig enkedronningene, kunne ha mye makt. Det være seg dronning Blanka, eller den store unionsdronningen Margrete, som regjerte over de skandinaviske landene fra Danmark.

Fra monarkiets døtre var småjenter, ble de oppdratt til å bli enten dronninger eller andre kvinner av høy byrd. Jenter som ble født inn i en kongefamilie ble derfor satt i streng skole. La oss se nærmere på vår egen prinsesse i Tønsberg, Kristin Håkonsdatter, mest kjent som Kristina av Tunsberg. Hva var forventet av henne?

Kristina var Håkon Håkonssons og Margrete Skulesdatters tredje ektefødte barn og eneste datter. Hun ble født i Bergen i 1234, i en allerede etablert kongefamilie. Broren Håkon var arving til tronen, og Magnus var påtenkt et kongelig embete, og som brorens stedfortreder. De to guttene fikk full opplæring i kongelige anliggender, som blant annet innebar deltakelse i politiske møter, planlegging av krigstokt og innstudering av lover og regler. Som prinsesse hadde Kristina andre oppgaver. Hun måtte lære søm og broderi, hun måtte sette seg inn i hvordan man styrer en stor husholdning og ikke minst tilegne seg betydelig innsikt i datidens immaterielle kultur. Dette kunne dreie seg om kvad, sagamateriale, legender og musikk.

Kyskhet og god kristen dannelse var andre verdier som høvet seg en kongsdatter. Døtre var nemlig brikker i kongens politiske spill, og ekteskapsallianser var en av de viktigste formene for kontakt mellom konge- og fyrstedømmer. Det var derfor forventet at Kristina representerte det norske kongedømmet på en god måte hvor enn hun havnet som gift kvinne. Hun måtte opptre dannet og kunnskapsrik, og være bærer av norske kulturelle verdier som kunne ha påvirkningskraft på hoffet hun kom til.

© Tønsbergs Blad