Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Oslo deltok nærmere 100.000 mennesker i Pride-paraden og aksept for skeive ser heldigvis ikke ut til å ha stoppet opp. Tvert imot ser mange års iherdig innsats for likestilling av homofilt samliv ut til å vinne terreng, selv i deler og sektorer av vårt samfunn som tidligere har vært blant de mest tilbakestående.

Likevel har årets Pride-måned vært preget av en debatt med et engasjement vi ikke har opplevd før. Det dreier seg i noen grad om enkelte skeive som ikke føler seg hjemme i det de opplever som parader med et altfor stort fokus på eksplisitte seksualiserte uttrykksformer. I tillegg har vi fått, kanskje med inspirasjon fra en aggressiv debatt på amerikansk høyreside, en opposisjon mot å flagge med regnbueflagg på skoler og i barnehager.

Selv om jeg ser nyansert i kritikken, opplever jeg denne debatten som meningsfull fordi den kan bidra til bevissthet om mangfold, toleranse og inkludering samtidig som vi alle kan ha godt av å bli kjent med at ikke alle har samme opplevelse av den seksuelle private sfære. Det er fortsatt noen som mener det bør være grenser for mangel på bluferdighet (hvor avleggs ordet enn må være). Når enkelte voksne føler ubehaget med å ta med småbarn for å se på parader der det lekes med grensene mellom vold og sex i form av lær, nagler, kjettinger og militær uniformering er det åpenbart at Pride for noen kan oppleves polariserende og bidra til å støte folk fra seg.

Parallelt med dette - men ikke uten forgreninger til Pride - har det oppstått en debatt om transpersoner, mer presist om kjønnsinkongruens (følelsen av å være født i feil kropp) eller kjønnsdysfori (ubehaget ved å føle seg født i feil kropp). Dette har forgrening til at vi i 2016 fikk vi Lov om endring av juridisk kjønn som gir personer over 16 år rett til å endre sin kjønnsmessige status selv uten samtykke fra foresatte. Tidligere var dette forbeholdt personer som hadde gjennomgått irreversibel sterilisering.

Norge er i så måte på linje med en rekke andre nasjoner og loven oppfattes som en liberalisering av kjønnslovgivningen. Da den ble vedtatt av Stortinget var det etter en relativt rask behandling. Fra juridisk hold blir det trukket frem at forarbeidene er langt fra tilstrekkelige. Blant annet har domstolene lite eller intet å forholde seg til når det gjelder klager på hvorvidt transmenn (uten å ha gjennomgått........

© Tønsbergs Blad