Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

En tid da verden ikke visste hva som hadde skjedd før Dagsrevyen ble slått på om kvelden, og fotballnyhetene ble samlet opp til Sportsrevyen på søndagskvelden. Som en slags fotballens dinosaur vil jeg hylle barndommens fotballitteratur – den som formet oss lenge før nettet og Fabrizio Romanos «Here we go!» tok over.

For da jeg vokste opp, var fotball noe man leste. Aviser, blader og bøker ble slitt i kantene av barnehender som aldri fikk nok, gjerne akkompagnert av ti-tolv brødskiver og et stort glass melk. Tabeller, målscorere og skaderapporter ble pugget med en dedikasjon som alle barneskolelærere garantert ville ha misunt. Alltid med et sideblikk mot De britiske øyer, der engelsk fotball hadde en egen magi – og selvsagt siste nytt fra Tottenham, klubben i mitt hjerte. Men også norsk fotball, fra alle divisjoner, i alle kriker og kroker av landet vårt.

Blant alt jeg leste, foruten min favorittsportsavis VG, sto én avis i særklasse: Fotballavisen. Den kom ut i første halvdel av 80‑årene og var spekket med nyheter, intervjuer og........

© Tønsbergs Blad