INNI MITT HODE

En periode bodde fruen i en leilighet over en barnehage. Hun passerte mange årvåkne småtasser daglig, og de registrerte at noe skjedde med henne over en tid. Hun var jo gravid. Helt til hun ikke var gravid lenger, og i stedet gikk forbi med en baby på armen.

En dag ble hun stoppet av en liten kar med mye undring i blikket. Han hadde ikke bare et spørsmål.

– Du hadde en baby i magen din?

– Ja.

– Og så kom den ut?

– Ja.

– Men du, hvordan kom den inn?

Etter to bekreftende ja, fikk han bare et smil til svar på det siste spørsmålet. Jeg regner med at han tok det videre til barnehagepersonalet eller foreldrene. Fruen følte ikke det var hennes oppgave.

Nysgjerrigheten min er som før, tror jeg, og tilgangen på informasjon er jo blitt fantastisk. Utfordringen nå ligger i å huske hva som pirket borti nysgjerrigheten. For i løpet av de sekundene det tar å gå ut av en app på mobilen, så glemmer jeg ofte hva det var jeg lurte på, og dermed sitter jeg der like blank som dette søkefeltet jeg hadde tenkt å benytte meg av.

Jeg husker ikke hva det var jeg var ute etter denne dagen heller, men jeg skrev inn «hvordan» i søkefeltet. Jeg hadde sikkert formulert et fornuftig spørsmål i hodet, men straks jeg hadde skrevet inn «hvordan»........

© Tønsbergs Blad