Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når en hel generasjon velger å bruke sin stemme til å si «jeg har det ikke bra», da må vi stanse opp. Hva har skjedd med samfunnet vårt når unge ikke lenger først og fremst retter blikket utover mot verden, men innover i mørket? Og viktigere – hva skal til for å endre dette?

Det er lett å avfeie ungdom som skjøre eller late. Men når vi møter vitnesbyrd om panikkanfall, selvforakt, uro og ensomhet, kan vi ikke lukke øynene og håpe det går over. De unge lever i en tid der presset aldri slipper taket. Skole, karakterer, boligmarked, karriere og CV-bygging. I tillegg kommer krig, klimakrise og økonomisk usikkerhet, levert rett inn på mobilen døgnet rundt. De lever i et liv i konstant sending, der man alltid blir vurdert, alltid må prestere, alltid kan sammenlignes. Det er ikke rart det butter.

Spørsmålet vi må stille oss er hvordan vi kan gi ungdommen tilbake håpet. Hvordan kan vi som samfunn gi dem troen på seg selv og fremtiden? Jeg tror svaret ligger i fellesskapet. Når livet kjennes som et kaoshull, trenger man å vite at man........

© Tønsbergs Blad