Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skjønnhet – kommer den ikke lenger innenfra? Kaffen var nær ved å havne i vrangstrupen da vi hørte på radioen: Niåringer som etterspør rynkekrem. Retinol er ikke noe barn skal bruke. Hvordan havnet vi her? Og hvordan kan vi som helsesykepleiere, i samarbeid med foreldre, møte denne utviklingen?

Vi er to helsesykepleiere med mange års erfaring fra skolehelsetjenesten. Vi ser en tydelig trend: Barn blir stadig mer opptatt av utseende og kropp. De kommer sminket på skolen, har med seg sminke i sekken, og mange uttrykker misnøye med egen kropp. Vi har samtaler med barn som strever med dårlig selvfølelse og kroppsbilde. Barn sammenligner seg med urealistiske idealer og tror det er slik man må se ut.

Tall fra studien EPI-EDY viser at en av tre jenter har et problematisk forhold til mat, kropp og spising. Hos gutter i videregående alder har utseendepresset økt dramatisk – fra 4,7 prosent til 22,3 prosent på ni år (NTNU). Vi har møtt førsteklassinger som løfter opp genseren for å sjekke om de har «sixpack». Tiåringer spør hvordan de kan bli tynne, og forteller at de jogger for å gå ned i vekt. Når vi viser helt vanlige illustrasjoner av kvinnekroppen i pubertetsundervisning, kan vi høre: «Hun er tykk.»

Hvordan havnet vi her?

Barn i dag bruker flere timer på skjerm. Ifølge NOU 2024:20 får 70 prosent av barn mellom syv og ti år sin første mobil. Halvparten av niåringene har konto på sosiale medier, altså mye tidligere enn den anbefalte aldersgrensen på 13 år. Barn eksponeres for skjønnhetsidealer og kommersielt innhold som former deres syn på seg selv og verden. Influensere kan ha større påvirkning enn andre voksne rundt barna. De fremstår som «venner» og selger produkter og idealer som kan skape kroppspress og urealistiske forventninger. Barna blir tidlig konsumenter i en skjønnhetsindustri som spiller på usikkerhet.

Ifølge Tidsskriftet har kosmetiske inngrep økt med 200 prosent de siste årene. Hver sjette kvinne har operert seg, og influensere forteller åpent i debatter og media om inngrep de har fått utført og ønsket om flere operasjoner. Samtidig rapporteres det om uheldige bivirkninger som kroniske smerter og psykiske plager. Bivirkningene kan være med på å underbygge at kosmetisk kirurgi ikke nødvendigvis løser underliggende problemer som lav selvfølelse. Mange som........

© Tønsbergs Blad