Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norske historiebøker har en tendens til å snevre inn blikket når store europeiske begivenheter berører kysten vår. Når det storslåtte kongebryllupet i november 1589 mellom den skotske kong Jakob VI (senere Jakob I av England) og prinsesse Anna av Danmark-Norge omtales, rettes søkelyset nesten utelukkende mot Akershus festning, Oslo og biskop Jens Nilssøn. Det nasjonale narrativet overser dermed en av de mest fascinerende dominorekkene i europeisk kulturhistorie. For det var ikke i Oslo, men under kongens strabasiøse reise gjennom Vestfold – og spesielt på eiendommen Florens i Sandar – at frøene ble sådd til en av historiens mest paranoide heksejakter, og til et av verdenslitteraturens mest ikoniske teaterstykker.

Les mer: Dette er Halloweens norske link.

Renessansehumanisme nede ved stranden

Høsten 1589 var dramatisk. Prinsesse Annas flåte ble rammet av voldsomme høststormer i Nordsjøen og måtte søke nødhavn i Norge. Den unge og utålmodige kong Jakob nektet å vente på våren; han seilte over havet for å hente sin brud selv. Etter en tøff sjøreise og en iskald ferd gjennom Vestfold, trengte kongen og hans følge ly, skyss og intellektuell avkobling.

Her trer to av biskop Jens Nilssøns mest betrodde, tidligere elever inn i historien: adelsmannen Peder Iversen til Fritsø, som sørget for den logistiske redningen, og magister Peder Vemundsen, sogneprest i Sandar og eier av........

© Sandefjords Blad