Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fra høsten 2025 er det registrert hele 20 elever til førsteklasse. Dette er et tydelig tegn på at nærmiljøet har en levende og voksende barnepopulasjon. Likevel foreslår kommunen å legge ned skolen og overføre elevene til Bokemoa skole. Ved første øyekast kan dette virke som et nøkternt og nødvendig økonomisk grep, flytt barna til en annen skole og spar 2,6 millioner kroner.

I tillegg foreslås det å legge ned de åpne barnehagene Kroken og Nybyen, med en samlet besparelse på 2,14 millioner kroner. Disse tiltakene rammer direkte de yngste innbyggerne våre og deres familier.

Dette handler ikke bare om tall, det handler om barnas hverdag, utvikling og fremtid, lokalsamfunnets livskraft og verdiene vi som samfunn velger å bygge videre på.

Skolen er mer enn et bygg

Ramsum skole er ikke bare fire vegger og et tak – det er et sosialt og pedagogisk fellesskap. Et sted der barn får lære, vokse og høre til. En nedleggelse rammer ikke bare barna faglig, men også emosjonelt og sosialt. Den fjerner dem fra venner, lærere og næromgivelser de kjenner. De tre siste årene i barneskolen skal fortsatt gjennomføres på Bokemoa, men for elevene på Ramsum betyr dette et tidlig brudd med hverdagen de kjenner.

Det som gjør dette enda mer uforståelig, er at det i dokumenter i kommunens arkiv er lagt opp til 450 nye boenheter på Sundland. Flere nye boligområder betyr flere barnefamilier – og dermed flere barn som trenger skoleplass. Hvordan har kommunen tenkt å håndtere det økende elevtallet om Ramsum allerede er lagt ned?

Kommunen viser til en forventet besparelse, men hvilke........

© Sandefjords Blad