Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et rom på sykehuset sitter en dame og hennes ektefelle. Hun fikk for en tid tilbake diagnosen uhelbredelig kreft i tykktarmen med spredning. De har fått oppfølging fra sykehuset og kreftkoordinator i kommunen. Nå venter de på poliklinisk time med det palliative teamet på sykehuset. En lege og en sykepleier kommer inn i rommet, og nå følger en samtale som rommer det meste av livet. De snakker om plager, om bekymringer, om hva som er viktig fremover og om døden.

De har søkelys på det viktigste; hva skal til for at du skal leve et så godt liv som mulig med alvorlig uhelbredelig sykdom?

Dagene og månedene går, situasjonen er relativt stabil og kvinnen kan fortelle om et liv og dager som leves så godt det lar seg gjøre sammen med familien sin. Så snur det, hun blir dårlig og legges inn på sykehuset. Tilstanden blir raskt verre, og familien blir tilkalt.

Så er man på et nytt rom på sykehuset. Nå er også barn og svigerbarn til stede. Alles oppmerksomhet er på pasienten i sengen, på pusten hennes, på ansiktet hennes. Hun er urolig, lager grimaser, stønner, og noen drar i snoren. En sykepleier kommer inn, går bort til pasienten og sier: «Det ser ut som om hun har vondt, jeg henter smertestillende som er ordinert av lege». Hun kommer straks tilbake, tørker svetten fra pasientens panne og gir smertestillende. I løpet av det neste kvarteret forsvinner rynken i pannen og det kommer et fredelig drag over ansiktet. Dette gjentar seg flere ganger utover kvelden og natten. Man får ikke lenger kontakt med pasienten, men hun er fortsatt kroppslig urolig og gir tegn på ubehag. Igjen blir det gitt smertestillende og beroligende. Så blir pusten mer ujevn, etter hvert slutter hun helt å puste.

Noen spør: «Døde hun av medisinen?» Sykepleieren ser på familien og sier: «Nei, hun døde av sykdommen, medikamentene hjalp henne mot plagene».

Palliasjon kommer fra det greske ordet pallium, som betyr kappe – et ytterplagg som........

© Sandefjords Blad