Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette spørsmålet drukner nesten i begeistringen enkelte uttrykker, selv om svaret kan få enorme konsekvenser for kommunen, næringslivet og byen vår.

Planleggerne legger opp til like mange gjester som Dyreparken i Kristiansand og Hunderfossen til sammen – nærmest fra dag én. Dyreparken alene har rundt 1 million besøkende i året, et tall det tok 50(!) år å oppnå.

Hunderfossen Familiepark har cirka 275 .000 besøkende pr år. Det vil si at Lillebyparken forventer omtrent 1,3 millioner gjester årlig. Å anta at en helt ny park uten etablert publikum skal matche den samlede populariteten til to av Norges mest kjente attraksjoner, er tett på absurd.

La oss sette det i perspektiv: Tusenfryd, Norges største fornøyelsespark ved Oslo, har i over 30 år ligget på rundt 500.000 besøkende årlig . Lillebyparken planlegger altså over dobbelt så høye besøkstall mer eller mindre umiddelbart. Er dette troverdig?

Konseptet for Lillebyparken baserer seg på figurene fra «Lilleby Brannstasjon».

Disse figurene har ingen tiltrekningskraft nasjonalt (eller internasjonalt). Det kan ikke sammenlignes med de sterke eventyruniversene som vellykkede fornøyelsesparker vanligvis bygger på. Disneyland er bygget opp på verdens mest kjente karakterer, som automatisk vekker interesse hos barn i alle land. Her hjemme har Dyreparken suksess, mye takket være Thorbjørn Egners Kardemomme by og Kaptein Sabeltann – figurer og historier de fleste norske barnefamilier kjenner og er glade i. Hunderfossen på sin side har profilert seg som hele Norges eventyrpark, med attraksjoner basert på norske folkeeventyr og Ivo Caprinos filmer (for eksempel Flåklypa).

Lilleby Brannstasjon-universet har derimot ingen slik status. Uten en kjent merkevare i ryggen finnes det ingen garanti for at barn kommer til å mase på foreldrene om nettopp denne parken. Kort sagt: Hvorfor skulle folk valfarte til Lilleby? Å bygge en stor temapark rundt et ukjent konsept gjør utfordringen med å nå høye besøkstall enda større.

De fleste fornøyelsesparker som overlever velger en gradvis utbygging: Man starter i det små, etablerer et publikum, og reinvesterer så i nye attraksjoner over tid. Lillebyparken går motsatt vei – de vil satse alt på én gang med en investering på 3-4 milliarder kroner fra første spadetak.

Denne “alt eller ingenting”-tilnærmingen gir null rom for feilskjær. Hvis besøkstallene svikter de første årene, finnes det ingen mulighet til å nedskalere kostnadene – pengene er allerede brukt. Til sammenligning åpnet mange av dagens vellykkede parker i langt mindre skala enn de har nå. Hunderfossen begynte for eksempel beskjedent i 1984 og har bygd seg opp gjennom nesten 40 år med kontinuerlig utvikling. Lillebyparken ser ut til å planlegge en pangåpning uten en slik prøveperiode. Risikoen øker enormt når man bruker milliarder uten å ha testet markedet først. Det burde strengt tatt «gründerbyen» vite mye om.

Internasjonale erfaringer viser at fornøyelsesparker sjelden blir gullgruver med én gang. I mange tilfeller tar det 5–10 år før en park går med overskudd, selv om konseptet er godt. Og noen klarer det aldri.........

© Sandefjords Blad