Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fire år senere er arveskatten igjen på bordet og mer sannsynilig fordi at man er avhengig av Rødts mandater. Det gjør arveavgift høyst reell igjen. Ikke som teori, men som regning i postkassa til vanlige familier.

Er det rettferdig at folk skal betale store summer for å arve hytta som besteforeldre bygget i etterkrigstiden? En hytte som ikke er et luksusslott, men et enkelt sommersted med høy affeksjonsverdi og kunstig høy markedsverdi?

De færreste familier vil selge familiesommerstedet fullt av sommerminner, og dermed finnes verdien bare på papiret. Likevel må avgiften betales i kontanter. Resultatet er forutsigbart: Det blir de rikeste som kan beholde hytta i familien, mens familier med vanlige jobber presses til å ta opp store lån eller selge.

Det samme rammer familieeide bedrifter. Arveavgift er i praksis en likviditetsskatt midt i generasjonsskiftet. For å betale må man ta ut penger som ellers skulle gått til ansatte, vedlikehold, maskiner og nye produkter. Da svekkes bedriften, investeringsplaner utsettes og lokale arbeidsplasser settes i spill. Da får man enda en sten til byrden for verdiksaping og norsk ekerskap der man risikerer at eierskap flyttes fra familier som tenker langsiktig, til aktører som tenker kortsiktig avkastning.

Noen hevder at «bare de rike»........

© Sandefjords Blad