For hvem skaper forståelsen av hva fortellingen virkelig dreier seg om? Og hvordan gjør de det?

Hvordan får de oss til å tenke at fortellingen er noe annet enn det den er?

Det er her de små endringene av hva ord betyr kommer inn.

For eksempel forskjellen på samfunnsnytte og samfunnsøkonomisk nytte.

Men først, hvordan skaper de forståelsen av hva fortellingen virkelig dreier seg om?

1. De starter med å påstå at det finnes et behov som vi bare må gjøre noe med.

2. Så kommer de med en fortelling om hva som skjer med oss dersom dette behovet ikke blir dekt, og det er alltid noe negativt, og hvilke gull og grønne skoger som venter bare vi får gjennomført dette.

3. Deretter må de skape travelt, og hvordan gjør de det?

a. De påstår at dette blir det ikke noe av hvis vi ikke handler raskt, og innforstått at vi vil gå glipp av alt gullet og alle de grønne skogene.

b. Når en prosess og tiltak normalt tar for eksempel 10 år, så bestemmer de at tiltaket skal være ferdig om 5 år, så vipps, har man tryllet frem et behov for å hoppe bukk over de demokratiske løsningsprosessene, hver gang.

4. Så foreslår de den enkleste og beste løsningen.

a. Det begrunner de med alle de positive samfunnsmessige effektene et tiltak kan gi for samfunnet generelt.

Denne historien er bare en delhistorie av en annen, men det får jeg heller komme tilbake til, for akkurat nå dreier det seg om dverggås, som er kritisk truet.

Som kjent har Miljødirektoratet hatt til behandling Statnett sin dispensasjonssøknad fra forskriften om dverggås for å kunne bygge den planlagte 420kV kraftlinja mellom Skaidi og Landersfjord i Lebesby gjennom Stabbursdalen i Porsanger.

Det kjedelige for de 35–50 hekkende parene vi har i Norge, er at Valdakmyra på Stabbursnes er i dag det eneste raste- og samlingsområdet for dverggås av betydning i Norge. Dverggåsa må fly frem og tilbake mellom hekkeområdet inne ved Iešjávri og Valdakmyra for å spise og reprodusere, og dermed må den passere den nye 420kV linja hele tiden.

Som Ságat skriver er dverggåsa en såkalt prioritert art etter naturmangfoldloven, og er i utgangspunktet strengt beskyttet mot inngrep som kan skade arten. Dispensasjon til tiltak kan likevel gis dersom tiltaket enten ikke forringer bestanden, eller dersom vesentlige samfunnshensyn gjør det nødvendig.

Utfordringen er at Miljødirektoratet har gitt Statnett dispensasjon med begrunnelse om at tiltaket, etter noen justeringer, sannsynligvis ikke kommer til å skade dverggåsa og at her er det vesentlige samfunnsinteresser og hensyn knyttet til strømforsyning, og dermed veier det tyngst. Dermed er kravene for å kunne gi dispensasjon oppfylt, tilsynelatende.

For hva er den virkelige historien?

Det finnes to hovedtraseer for ei linje mellom Skaidi og Landersfjord, og det er alt konkludert med at den relativt rette linjen med kryssing av Porsangerfjorden er den enkleste og minst skadelige traseen totalt sett, for naturen, for reindrifta og for dverggåsa. Ulempen er kostnaden med fjordkryssingen, for her må det brukes godt kjent, men dyr teknologi.

Den andre traseen er å strekke linja rundt bunnen av Porsangerfjorden, og da må man nødvendigvis krysse Stabbursdalen. Med denne løsningen kunne man kanskje tenke at det kunne bli noen gunstige samfunnsmessige interesser for Porsanger kommune knyttet til denne løsningen. Men nei. Denne linja skal ikke knyttes på eller til strømnettet i Porsanger noe sted, og gir dermed ikke Porsanger kommune noen nye samfunnsmessige gevinster. Porsanger kommune er bare vert for naturødeleggelsene og merarbeidet for reindrifta denne forlengelsen av linja gir.

Dermed blir ikke avveiingen mellom de to alternativene en avveiing mellom vesentlige samfunnsmessige hensyn, for begge linjealternativene gir det samme resultatet i forhold til strømforsyning og vesentlige samfunnsmessige hensyn.

Avveiingen som er gjort er en ren samfunnsøkonomisk avveiing. Alternativet med fjordkryssing vil koste for mye.

Men dermed faller også Miljødirektoratet sin begrunnelse for å gi dispensasjon. Det foreligger ikke en overvekt av vesentlige samfunnsmessige interesser ved å velge traseen rundt Porsangerfjorden, kun en overvekt av samfunnsøkonomiske interesser, og det er ikke et dispensasjonskriterium etter forskriften.

420 kV-linja gjennom verneområde: – Samfunnsnytten veier tyngst

420 kV-linja og dverggåsa: – Svært svakt fra Miljødirektoratet

© Ságat