Å føre ansvarlig politikk i nord handler ikke om å velge ett perspektiv og lukke øynene for resten. Det handler om å balansere flere hensyn samtidig. Ja, rettigheter og rettighetshavere er en viktig del av dette bildet. Men de er ikke det eneste perspektivet. De kan ikke være det eneste perspektivet, dersom vi samtidig skal sikre levende lokalsamfunn, arbeidsplasser og framtidstro.

Rettighetshavere har et sterkt vern gjennom innsigelsesinstituttet. Det er en grunnleggende del av rettsstaten, og det skal det være. Men hva med alle de som ikke er definert som rettighetshavere? Hva med den samiske bakeren? Industrielektrikeren? Sveiseren? Maskinføreren? Anleggsarbeideren? Ekspeditøren? Læreren? Den uføre? Sykepleieren? Sosialarbeideren?

Disse menneskene er ikke mindre samiske eller har andre behov enn rettighetshaveren, men er avhengige av at samfunnet rundt dem fungerer. Vi, alle sammen, er helt avhengige av robuste økonomiske strukturer, av infrastruktur, av et næringsliv som skaper arbeidsplasser og gir grunnlag for velferd.

Når Nilut anklager Nordkalottfolket for å tale med to tunger, overser hun nettopp dette fellesskapet. Hun overser at vi er nødt til å ha flere tanker i hodet samtidig. At vi både kan være for vern av natur og rettigheter og for utvikling. At vi både kan beskytte natur og bruke natur. Realiteten er at all utvikling koster. Nord er ikke noe unntak.

Utbygging av industri, etablering av arbeidsplasser, kraftlinjer og infrastruktur handler ikke om en total og absolutt nedbygging av natur. Det handler om å bruke deler av naturen til å bearbeide ressurser vi alle er avhengige av og å gjøre det på en måte som er ansvarlig og bærekraftig.

Alternativet til NSR, slik det ofte framstilles, er et landskap upåvirket av mennesker der man kan leve i en naturtilstand i pakt med naturen. Med denne idémessige idyllen følger stagnasjon, fraflytting og et samfunn som sakte mister eksistensgrunnlag.

NSR løfter ofte frem primærnæringene som løsningen på utfordringene i Finnmark. Men også her er avstanden til virkeligheten stor. For hva skal vi si til de rundt 60 prosent av videregåendeelevene i Finnmark som velger yrkesfag? «Beklager, vi har ikke bruk for deg»?

De tradisjonelle primærnæringene alene kan ikke absorbere denne kompetansen. De kan heller ikke tilby den bredden av arbeidsplasser som trengs for å opprettholde levende lokalsamfunn.

Hvor mange unge står i kø for å overta gårdsbruk der arbeidsdagene aldri tar slutt? Morgen til kveld, hverdager og helger med liten økonomisk forutsigbarhet og behov for ekstra jobb ved siden av? NSR sier også konsekvent sier nei til utvikling av blå næringer, selv på land og snevrer dermed ytterligere inn mulighetene til nesten utelukkende å gjelde sjarkfiske om du vil jobbe på havet.

Vi skal legge forholdene til rette for de som vil satse på å jobbe med matproduksjon, med jord og hav, men vi skal også lytte til de som ønsker å skape seg en fremtid i andre yrker også i nord. Vi som samfunn har ikke råd til noe annet.Politikk handler om ideer og omsette dem til handling. Handlinger som skal svare på, og løse utfordringer vi har i samfunnet, og skape nye muligheter. I Nordkalottfolket har vi andre løsninger på de samme utfordringene og ser en tydelig manglende fremtidsstrategi hos våre meningsmotstandere på Sametinget. Vi ser oppskrift på avvikling i en landsdel full av pågangsmot, vilje, raushet og overflod av ressurser. Der NSR sier NEI sier vi tja, ja, eller vi kan kanskje finne en løsning, sammen.

Nordkalottfolket snakker ikke med to tunger. Vi snakker med et bredere språk. Et språk som rommer både rettigheter og realpolitikk. Både vern og utvikling. Både tradisjon og modernitet. Vi erkjenner at veien videre ikke er svart/ hvit. Den går ikke gjennom én ideologisk korridor. Den må bygges gjennom samarbeid, gjennom avveininger og gjennom viljen til å finne løsninger som fungerer i praksis.

Målet for Nordkalottfolket er ikke et nord der befolkningen blir redusert til nasjonalparkvoktere i egne lokalsamfunn. Målet er et nord der det leves gode, varierte og aktive liv. Et samfunn som er sterkt, fremoverlent og i stand til å bære både sin historie og sin fremtid. Det er ikke å tale med to tunger.

© Ságat