Russland hevdes å være en unikt propagandistisk stat, og gjerne å ha vært spesialist på propaganda helt siden tsartiden.

Jeg mener denne forestillingen er uriktig og bunner i menneskers tendens til å oppfatte egne synspunkter som selvfølgeligheter, denne tendensen gjør mekanismene som opprettholder disse usynlige og propaganda oppleves derfor som et særtrekk ved fienden. I denne teksten kommer jeg til å sammenligne dagens panikk for russisk propaganda med tidligere redsler for undergravning og utforske innvirkningen denne panikken har på den offentlige debatten.

«Plausible Quotations and Reverse Credibility in Online Vernacular Communities» (2012) av Quentin J. Schultze og Randall L. Bytwerk er en artikkel utgitt i en akademisk journal for semantikk.

Artikkelen drøfter den retoriske bruken av sitater i et historisk perspektiv, med vekt på utbredelsen av unøyaktige eller falske sitater. I den forbindelse ser artikkelen nærmere på bruken av ekte og uekte sitater av kjente personer i nettdiskusjoner.

De aktuelle sitatene tillegges som regel universelt beundrede personer, som Einstein eller Orwell, og deles gjerne i format av bilder med påskreven tekst, et tidlig eksempel på det vi i dag omtaler som «memes».

Artikkelen utforsker også det forfatterne kaller «omvendt troverdighet», som innebærer å........

© Ságat