PST advarer mot at Russland kan prøve å påvirke sametingsvalget. Advarselen er betimelig.

Det samiske folket har blitt delt av statsgrenser, men alltid søkt å opprettholde samfunn og kultur på tvers av dem. Dette har gjort samene utsatt for mistenkeliggjøring og fiendtlig politikk, både i vest og øst. I vår samtid har ideen om samene som sikkerhetstrussel vært særlig framme i Russland.

De siste femten årene har Kreml tatt grep rundt landets urfolk. De har pressa urfolkspolitiske aktører og strukturer inn i myndighetenes fold, eller tvunget dem i eksil.

I arbeidet med min doktoravhandling om russisk-samisk politikk (Berg-Nordlie 2017) ble det merkbart at denne prosessen også hadde ført vestlig samepolitikk, særlig i Norge, inn i russiske myndigheters fokus.

I perioden 2006–2014 var det en bevegelse for å få oppretta et sameting i Russland. Ideen kom fra krefter i det russisk-samiske samfunnet – men fikk også støtte av samepolitiske aktører vestfra som handla ut fra verdier som demokratisering, allsamisk samarbeid, og bistand til russisk-samiske initiativer.

Samtidig kollapsa det vestlig-russiske forholdet, og Russland ble grepet av en antidemokratisk tendens. Russiske myndigheter så med stadig mer ublide øyne på at vestlige samer støtta et russisk-samisk demokratisk organ som skulle delta i allsamisk aktivitet over Nato/Russland-grensa.

Sametinget i Norge og Barents urfolksarbeidsgruppe (WGIP) ble singla ut, og i 2012........

© Ságat