Artikkelserien foranlediger kommentarer.

Artikkelserien er et angrep på en mann som har vært død i snart nærmere 200 år. Personen det gjelder er Yngvar Nielsen født år 1843 og død 1916. Han nedstammet fra en av Kristianias mest velstående kjøpmannslekter og giftet seg med Karen Wedel Jarlsberg. Han tok filosofisk embetseksamen år 1865 og doktorgraden 1880.

Han var bestyrer av Universitetets etnografiske museum fra 1877 og professor i geografi og etnografi fra 1890. Hans hovedinteresse var likevel historie. Politisk sto han til høyre og var en periode medlem av Høyres sentralstyre. Han var dessuten styremedlem og deretter formann i Den Norske Turistforening. Han gikk selv fotturer i fjellet fra han var ung og helt opp til han var blitt en eldre mann.

Les også:

Derimot er det kontrollerbart det som skjedde ved århundreskiftet til det 19 ende århundre, og her synes jeg Yngvar Nielsen treffer bra som sannhetssøkende forsker og historiker.

Når tvisten gjelder bruk av fjellviddene vestover fra Røros, har det lite for seg å bruke ressurser på å finne gravplasser, boplasser, stedsnavn, ildsteder m.v.

Den norske stats syn på denne problemstillingen er avklart og kom tydelig frem i H.M. Kong Harald 5s tale år 1997 ved åpningen av det tredje Sameting

Kongen uttalte blant annet:

«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie.»

Vi er altså knyttet til det samme territoriet, flettet sammen med individuelle rettigheter. At det finnes levninger etter samisk tilstedeværelse på «norsk» område så langt sørover som over Hardangervidda og ned til Setesdalen, er ikke tvilsomt. På samme måte er det ikke tvilsom at det norske har lagt igjen levninger og bevis på aktiviteter i typiske sameområder.

Er det spørsmål om rettigheter for reindriften, må en konsentrere seg om å finne bevis for navngitte personers bruk som må ha pågått i lang tid i intensitet, sammenheng og god tro på at det dreier som om en rettighet. Et alternativ til dette er ekspropriasjon.

En kan spørre hvorfor konflikten mellom........

© Ságat