Jeg er en fornorsket same og kvæn. Min mor var fra Indre Billefjord og samisk (lappisk) var hjemmespråket for over halvparten av den store søskenflokken. Familien ble tvangsevakuert til Storøya på Nordmøre. De yngste søsknene lærte seg ikke samisk. Min pappa er fra Vækker i Børselv og der snakket de kvænsk hjemme, i bygda og på forsamling. Språket levde videre når folk vente hjem etter nedbrenningen av Finnmark.

Jeg er vokst opp med å høre samisk daglig. Min mor pratet med sin mor på telefon hver dag. Det er et godt barndomsminne, det var lyden av trygghet og familietilhørighet. Min mor gikk kurs og sydde egen kofte, det var det flere damer i bygda som gjorde. Hun bestilte seg silkeliidni og vevd samebelte i rødt og hvitt med dusk og knyting. Pappa fikk også sydd seg kofte med belte, halstørkle og stjernelue med oterskinn. Pappa bodde noen år i Karasjok i sin ungdom, og var dreng hos broren sin som var gift der. Der lærte han seg samisk. Jeg husker at mamma og pappa var glade, stolte og fine i sine tradisjonelle Karasjok/Porsangerkofter. De vekslet mellom å snakke norsk og samisk sammen, samisk kanskje mest for at vi........

© Ságat