Jeg skriver dette på vei ut av vervet som leder for Porteføljestyre for samisk samfunn og kultur i Forskningsrådet. Bevilgningspraksisen har over tid vært å vedta det samme beløpet til samisk forskning. Dette ut som stabilitet ettersom det ikke er noen formell «nedgang». Men i realiteten har midlene krympet år for år. Hver krone kjøper mindre, hver stipendiat koster mer, og hvert prosjekt må kutte hjørner som før var nødvendige. Dette har vært frustrerende.

Når regjeringen viser til økning i rammen for samiske formål, er det lett å tro at forskningen styrkes. Men det meste av veksten ligger i kultur- og språktiltak. Forskningen får ikke det samme løftet, og den delen som faktisk berører oss, holdes flat. Fellesutlysninger pynter på statistikken.

Men i realiteten tvinges samiske tema inn i majoritetens rammer. Der blir 'lik konkurranse' et skjold for de etablerte fagmiljøene, de som har arvet........

© Ságat