Etter valget har det kommet frem at Arbeiderpartiet brukte skremselsangrep og feilinformasjon som metode. Politikere kan visstnok ikke lyve – de gjør feil, snakker feil, eller kommer med usann informasjon. Og så – når de presses nok – kan de beklage. Ikke at de snakket feil, men at det kom feil ut. Eller egentlig mest at det kom ut i det hele tatt.

Under valgkampen lovte Arbeiderpartiet at nedskriving av studielån lå fast, gratis ferger, skipstunnel på Stad, at barnetrygden ikke skulle inngå i beregningsgrunnlaget for sosialhjelp. Dette ble formidlet av hele Arbeiderpartiet valgkamporganisasjon, inkludert ildsjeler som sto på stand.

Men alt dette var strøket fra budsjettet FØR valget. Arbeiderpartiet formidlet noe før valget som de visste ikke var sant. Hvor mange visste og burde visst? Valgkamp og valgkampmateriell utformes jo til dels sentralt.

Men løgnene tjente partiet i valgkampen. På bekostning av blant annet Pasientfokus fra Finnmark. Trygve Slagsvold Vedum sa i Debatten, 21. oktober at å ikke snakke sant påvirker valgkampen. På spørsmål fra Fredrik Solvang om Vedum hadde tapt velgere til Ap på dette var svaret «Det har vi sikkert». Tuva Moflag svarte også at «Det kan være at velgere stemte på oss på bakgrunn av disse sakene».

Dette alene er ille. Men i tillegg skremte Arbeiderpartiet med at H og FrP ville fjerne flere av disse sakene hvis høyresiden vant valget. Vi vet at Høyre gikk ned i år. Om det er denne saken, eller egen forståelse av hva som er «feil» kan........

© Ságat