Denne påstanden fremmet vi både før og etter at siste gruvesatsing gikk konkurs. Kravet om underjordsdrift er ikke mindre relevant i dag, når Grangex har kjøpt opp Sydvaranger, og fått investoren Anglo American på lag.

Våre medlemmer bor i kommunen, er glad i Sør-Varanger, og har tenkt at våre etterkommere også skal ha muligheter til å fortsette å leve og bo her. Da er gruvedrift en opplagt næringsvirksomhet å se til.

Men med Grangex sine planer om dagbrudd i sørfeltet vil vi igjen ende opp med en kortsiktig virksomhet. Satsingen vil medføre store miljøkonsekvenser i form av nye ødelagte områder og nye enorme gråbergtipper, noe som vil medføre en forringelse av mange innbyggeres liv og hverdag. I tillegg er det ikke mulig å nå ned til den dypestliggende og beste malmen med dagbruddsdrift. Halvparten av ressursen vil bli liggende igjen.

Satser man derimot på underjordsdrift vil det medføre langsiktige og trygge arbeidsplasser, antakelig helt frem mot neste århundreskifte. Miljømessig vil underjordsdrift ha store fordeler i forhold til dagbrudd. Produksjonen av gråberg vil bli drastisk minimert, og man trenger ikke å bruke tusenvis av liter diesel hver dag for frakt av malm og gråberg.

Gruveeier Grangex har promotert sine visjoner for en restart av gruva, og sagt at man skal produsere «grønn» malm. Mange lokalt har misforstått dette, og trodd at produksjonen lokalt skal bli grønn og mer miljøvennlig. Noen har også hevdet at Grangex skal frakte malm og gråberg med elektriske maskiner. Dessverre er det ikke slik. Elektriske maskiner av en slik størrelse er ikke laget, med mindre man snakker om jernbane. Ved underjordsdrift kan man derimot elektrifisere mer av drifta.

Når gruveindustrien snakker om «grønn» jernmalm, mener man malm som kan videreforedles til jern uten bruk av store smelteovner. Slik malm planlegger Grangex å produsere her lokalt. Foredlet skal produktet inneholde 70 % jern, og minimalt med svovel. Men foredlingen skal skje på samme måte som tidligere. Med bruk av dieselmaskiner, og utslipp av slam og........

© Ságat