To månader før folkerøysrøysting skreiv Rolf Seljelid frå Tromsø i Nordlys (08.09. 1994, s. 3), straks etter dåverande fiskeriministar returnerte frå Brussel med framforhandla fiskeriavtale.

Fiskeriministaren tilrådde JA til medlemsskap sidan landets råderett over ressursane i havet var sikra, og sa:

«I dag har vi 200 mil som både sikrer kontroll, og som har sikret oss rettigheter som nå er sikret i traktaten. I tillegg ser vi at 12-milssonen fortsatt består som i 1972. Ingen har tenkt å hindre at den fortsetter, og andre kystnasjoner i Europa har på samme måte som Norge ønske om å beholde 12 milssonen for egen kystbefolkning», (Nordlys 10.08,94, s. 27).

Seljelid gjekk inn i avtalen punkt for punkt og omsette teksten frå engelsk til norsk. Kva sto? Først engelsk tekst:
«The Contracting Parties recognize the major importance to Norway of the maintenance of vital fishing communities in coastal regions. When reviewing the present arrangements on access to waters within the 12 miles limit in order to decide on future arrangements, the institutions of the Union will pay special attention to the interests of such communities in the Member States” (Joint Declaration 11 Accession Treaty).

Så Seljelids omsetting til norsk:
«Traktatpartene erkjenner den store betydning som bevarelse av levedyktige fiskerisamfunn langs kysten har for Norge. Når adgangen til områder innen 12-milsgrensen skal vurderes på........

© Ságat