I Porsanger bor vi i dag 3.905 mennesker. Det er 91 færre enn ved inngangen til 2020, men flere enn de foregående årene etter pandemien. Vi er altså på vei opp igjen – sakte, men sikkert – drevet blant annet av Forsvarets oppbygging og investeringer i regionen. Men det tar tid.

Likevel anslår SSB at vi i 2030 vil være 3.826. I 2050 er prognosen 3.617 – nesten 300 færre enn i dag. Det er en stille, men alvorlig utvikling. Dette på tross av store investeringer i Forsvaret og en oppbygging som skjer i en fart få kunne drømt om.

Ett forhold er helt avgjørende for at et lokalsamfunn skal kunne vokse og utvikle seg: muligheten til å jobbe og leve her – gjennom hele livet. Det holder ikke med én stor arbeidsgiver eller én bransje. Et livskraftig samfunn trenger et mangfold av arbeidsplasser, turnusformer og utviklingsmuligheter.

Akkurat nå ligger det ute over 50 faste stillinger i Porsanger på NAV – i tillegg til flere vikariater og prosjektstillinger. Det vitner om et arbeidsmarked i bevegelse. Stillingsutlysningene spenner bredt – fra helsesektoren og skolen til tekniske fag og serviceyrker. Det gir et bilde av økt aktivitet og et visst mangfold, men spørsmålet er fortsatt om det er nok.

For dagens arbeidstakere står sjelden i samme jobb til de blir pensjonister. De som flytter hit unge og utdanner seg her, trenger nye jobber å vokse inn i. De trenger mulighet til å bytte beite når livssituasjonen endres.

Mange pendler i dag til Alta eller andre steder for å jobbe langturnus – fordi det gir en god balanse mellom jobb og familieliv. Men hva om vi kunne tilby det samme her, i Porsanger?

I dag pendler 379 personer ut av Porsanger........

© Ságat