Sør-Amerikas storpolitikk kommer til Oslo med full kraft, for det er en sjeldent politisk eksplosiv nobelpris som deles ut i år.

I miksen finner vi:

Aller først, prisen går til demokrati som løsning på et lands dype problemer og en kvinnes kamp mot et regime som blir stadig mer undertrykkende.

Du skal grave ganske dypt for å finne støtte til Maduro-regimet, både rundt om i Sør-Amerika og her hjemme. Regimet styrer med vold og trusler som virkemidler. 8 millioner mennesker er drevet på flukt, inflasjonen er verdens høyeste, oljerikdommen kastes bort, sanksjoner rammer vanlige folk hardt og politiske motstandere jaktes på eller jages ut av landet.

«Det er tålmodigheten og den demokratiske utholdenheten Machado får Nobelprisen for.»

Presidentvalget i 2024 var dråpen for mange, selv for de som var vennlig innstilte til den venstrevridde og revolusjonære ideologien som har styrt landet siden Hugo Chávez tok makten i 1998. Få uavhengige observatører slapp inn, men det festes ingen lit til regimets påstander om at de selv vant valget.

Maria Corina Machado, årets nobelprisvinner, ville vært en klar opposisjonskandidat, men fikk ikke selv lov til å stille. I stedet ga hun sin støtte til kandidaten Edmondo Gonzales som etter alt å dømme vant en soleklar seier.

Men autoritære regimer lærer av hverandre og vet at de kan holde ut lenge, bare de blir enda mer brutale. Fra Georgia til Belarus, er det en oppskrift som har fungert. Og akkurat som Venezuela, støttes disse regimene av Russland. Før det viste de arabiske regimene hvordan du med tålmodighet og brutalitet kan vente ut demokratiske folkeoppstander og misnøye.

Maria Corina Machado........

© NRK