Donald Trump og hans politiske bevegelse er gode, veldig gode, til å få verden til å snakke om det de selv er opptatt av. Noen døgn etter et folkerettsstridig angrep mot Venezuela, snakker alle om Grønland og USAs ønske om å ta over verdens største øy.

Mediestrategien skaper frykt foran forhandlinger. Det kan også skape et inntrykk av uunngåelighet – at dette kommer til å skje uansett.

Hvor uhørt det enn kan framstå første gang det sies, lager de en slags ny normalitet over tid. Budskapet gjentas og gjentas. Det sliter på motstanderne og skaper en nummenhet i det offentlige rom.

Grønland er ikke et nytt tema for Trump. La oss først trekke linjene noen dager tilbake for å se på hvordan Grønland igjen ble et brennhett internasjonalt tema.

«Det virker mer sannsynlig nå enn før at USA vil gjøre det de kan for å få økt kontroll over Grønland.»

Det første som skjedde var at Donald Trump holdt en pressekonferanse etter angrepet på Venezuela. Der gjentok han skruppelløst og tydelig at han mente USA skal ha makten på den vestlige halvkule. Det inkluderte kontroll over ressursene. I mine nordiske ører hørtes det ut som han tegnet et større bilde enn bare Venezuela, et bilde som også inkluderte Grønland.

Noen timer etter la den konservative podkasteren Katie Miller ut et bilde i sosiale medier der Grønland var kledd i det amerikanske flaggets farger, med teksten «Soon» – snart.

Kartet over Grønland i amerikanske farger, publisert på X av Katie Miller.

Bildet gikk fikk stor oppmerksomhet. Var det fordi algoritmene på de sosiale mediene bevisst ble skrudd til for å sørge for at mange mennesker........

© NRK