Etter å ha gått gjennom bestselgerlister for barnebøker de siste ti årene, ser jeg tydelig at noe mangler: hovedpersoner med minoritetsbakgrunn.

Hvorfor er mus, geiter og fabeldyr bedre representert i litteraturen enn oss?

«Hvordan skal barn engasjere seg i andre kulturer hvis de aldri får møte dem?»

24. oktober markeres FN-dagen. Det er den tiden av året da vi skal velge hvilken etnisk matrett som skal tas med til barnehagen.

Blir det karibisk, kvensk eller en blanding av disse? I vår flerkulturelle familie er dette et hett tema hver høst.

FN-dagen er nemlig en av få dager hvor våre kulturer får lov til å være på display i barnehagen. Nettopp derfor blir det viktig.

Representasjon er slett ikke noe som kan tas for gitt.

Rasisme, fordommer og manglende representasjon er ikke noe som forsvinner av seg selv. Det skriver Robert Nyheim-Jomisko.

Nylig spurte fireåringen vår hvorfor ikke barnehagen har flere av bøkene vi har hjemme? Jeg hadde ikke noe godt svar.

Er det fordi noen bøker ikke «passer» for alle barn? Er det fordi lærere og barnehageansatte ikke kjenner til dem? Handlet det om tilgjengelighet? Jeg bestemte meg for å undersøke saken.

Jeg gikk systematisk gjennom bestselgerlister for barne- og ungdomsbøker fra 2015 til 2025.

Dette er bøker som selger godt og får bred omtale. Det er bøkene norske barn leser mest. De forlagene satser på. De barnehager og skoler kjøper inn.

Enhjørninger og drager har mer plass i barnebøker enn oss, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjon)

I bøkene jeg har gjennomgått har alle hovedpersonene majoritetsbakgrunn. De har et utseende som speiler det som ofte regnes som........

© NRK