Når folk sier at seksuell legning er en privatsak, mener de sjelden at alle skal holde kjærlighetslivet sitt for seg selv. Det de egentlig mener, er at noen av oss ikke bør synes for mye.

Det er en beskjed forkledd som toleranse: «Gjør hva du vil, bare ikke vis det.»

Men så lenge kjærligheten min reguleres i klasserommet, diskuteres i kommunestyrer og møtes med skepsis i hverdagen – er den ikke bare min.

«Før vi har full likestilling, er ikke legningen min bare en privatsak»

Hver juni, og stadig oftere ellers i året, dukker den samme kommentaren opp. Den er rolig i tonen, men hard i virkningen: «Kan dere ikke bare holde det privat?»

Bak kommentaren ligger en tydelig beskjed: Du kan være deg – så lenge vi slipper å se det.

Det som kalles «privat», er som regel det som passer inn i normen. Det som kalles «synliggjøring», er ofte bare et forsøk på å leve livene våre åpent og fritt, på lik linje med alle andre.

«Kommentarer og trusler hører ikke lenger bare til kommentarfeltene»

For la oss være ærlige: Ingen reagerer når noen forteller om hytteturen med kona, eller nevner at barna skal i bursdag. Det er helt normalt.

Men når noen spør hva samboeren min heter, og jeg svarer at han heter Didrik, merker jeg at enkelte blir brydd. Ikke fordi jeg deler noe mer personlig – men........

© NRK