Jeg har slutta med hjemmekontor. Det kan du også.

Å sitte hvor som helst, jobbe når som helst, blir sett på som en bra ting, skriver kronikkforfatteren.

«Hvorfor det?» er reaksjonen jeg får, når jeg sier at jeg har slutta med hjemmekontor.

Da jeg sa det høyt første gang, kom det også overraskende på meg. Men jeg har slutta. Skjermen står i boden, sønnen har overtatt kontorstolen. Det å jobbe hjemmefra er ikke lenger noe jeg vurderer.

Men det kan være, at det å ikke være på hjemmekontor, blir det unormale. Det å forflytte seg, «å dra på jobb», å opprettholde en fysisk adskillelse mellom arbeidsplassen og hjemmet, er en sjeldenhet.

«Skap en følelse av FOMO for dem som ikke er fysisk på jobb»

«Skap en følelse av FOMO for dem som ikke er fysisk på jobb»

Etter korona, har fleksibilitet og tilpasninger, ikke minst muligheten for å delta digitalt, blitt den nye normalen. «Møtet er fysisk – men hvis noen trenger en teams-lenke - si fra!».

Jeg forstår ønsket om fleksibilitet. Det er noe vi alle kan trenge i perioder.

Etter elleve år som pendler, med inntil fire timers reise totalt fra dør til dør, var hjemmekontor de dagene jeg henta meg inn. Da kunne endelig alle Vy-meldingene om forsinkelser ignoreres. Jeg slapp å stå opp 06:00.

Reaksjoner jeg får på at jeg har slutta, er at arbeidslivet har utvikla seg. Å sitte hvor som helst, jobbe når........

© NRK