Norge har mistet en av sine største idrettshelter. Denne tragedien bør ikke skape frykt for toppidrett og trening.

Det er ingen grunn til at idretten skal utøves med engstelse fremfor stolthet, skriver kronikkforfatterne. Her ror Olaf Tufte under OL i Tokyo i 2021.

Tirsdag ble Norge rammet av nyheten om at vår alles kjære Olaf Tufte er død, bare 50 år gammel.

Mannen som var symbolet på hard og målrettet trening, som ga oss to individuelle OL-gull, to VM-gull og en enestående karriere over syv olympiske leker, døde av hjertestans på gården sin.

Bortgangen hans minner oss om et tilbakevendende spørsmål mange idrettsutøvere, trenere og pårørende har stilt: Hvor trygt er det egentlig for kroppen å trene i verdensklasse over mange tiår?

«Roing er en fantastisk sport som gir hele kroppen trening»

«Roing er en fantastisk sport som gir hele kroppen trening»

I 2019 skrev en av oss en kronikk etter at landslagsløperen i langrenn Sondre Turvoll Fossli overlevde hjertestans.

Budskapet den gangen var klart: trening er sunt, hjertestans hos idrettsutøvere er svært sjeldent, og de færreste bør la slike hendelser skremme dem bort fra fysisk aktivitet.

Det budskapet står seg fortsatt, selv når dramatiske hendelser gjør stort inntrykk på både fagfolk og befolkning. Slike akutte hendelser er sjeldne, men sjeldne ting skjer. Det er ikke mindre tragisk av den grunn.

Vi har alle et stort behov for å forstå og forklare plutselig dødsfall hos de antatt aller friskeste av oss.

Hjertestans hos idrettsutøvere er sjeldent

Norsk Cardiologisk Selskap (NCS) oppsummerte nylig dagens kunnskapsgrunnlag.

Rundt 1 av 300 personer har en underliggende hjertetilstand som kan gi økt risiko for plutselig død i idrett, men det er kun cirka 1 av 50.000 som dør brått i forbindelse med trening.

«Norge har mistet en av sine største idrettshelter»

«Norge har........

© NRK