Hva kan vi lære av tikjemper Sander Skotheim? Ganske mye.

Det er knyttet store forventninger til Skotheim under årets friidretts-EM. Onsdag 12. august hopper han høyde.

Under EM i friidrett skal igjen Sander Aae Skotheim løpe, hoppe og kaste seg inn i bevisstheten til det norske folk. Tikamp er selve symbolet på allsidighet i idretten. Øvelsene som gjennomføres i løpet av halvannet døgn, stiller høyst forskjellige krav til utøveren. Det er lett å peke på talent og treningsvilje.

Når Sander selv forteller om oppveksten, er det noe som går igjen: en barndom fylt av «alt mulig».

Tidligere i sommer møtte jeg Sander utenfor lavblokka på Gaustad, der han vokste opp. Sammen med ham var to av barndomskameratene, Sondre Holmlund Ørjasæter og sønnen min, Jacob Hanstad. Bakgrunnen var arbeidet med boka «Løkka lever», om talentutvikling i norsk fotball. Der har debatten lenge gått om tidlig spesialisering, topping av lag og en stadig mer profesjonalisert barne- og ungdomsidrett.

Sondre Holmlund Ørjasæter (på huska), Jakob Hanstad og Sander Skotheim i dag.

I dag spiller Ørjasæter for Twente i Nederland og Hanstad for opprykksjagende Stabæk. Men da de tre snakket om oppveksten, handlet det om noe helt annet: skihopp i skråningen ved blokka, hinderløyper i skogen, «haren» i friminuttene og utallige timer i ballbingen. Det er erfaringer det er verdt å ta med seg inn i debatten om hvordan vi utvikler unge idrettstalenter.

«Tre ulike historier. Fellesnevneren er ikke en perfekt talentplan»

«Tre ulike historier. Fellesnevneren er ikke en perfekt talentplan»

Sander og Jacob drev med sjakk, håndball, langrenn, bordtennis, mens Sondre i mindre grad deltok i organisert idrett. Desto mer holdt han på med aktiviteter som ikke ble kalt for trening. Det gikk i sparkesykkel, skateboard og snowboard.

Kort sagt: Oppveksten til disse gutta var preget av at kroppen fikk gjøre mye forskjellig. Lek, ikke spesialisering, sto sentralt.........

© NRK