Søndag 13. september 2026 avholdes riksdagsvalget i Sverige. Under partilederdebatten 17. august ble antisemittisme på venstresiden et sentralt tema – en debatt som i norsk sammenheng foreløpig glimrer med sitt fravær. Kanskje skyldes dette at en tilsvarende diskusjon her hjemme ville tvunget frem et kritisk søkelys på båndene til islamistiske aktører, den ensidige tilnærmingen til Israel, og de omfattende budsjettmidlene som kanaliseres inn i en politikk som oppleves som direkte fiendtlig overfor Israel.

Tilstanden ble nylig dokumentert av journalisten Inas Hamdan i avisen Expressen. Hennes undersøkelse avslørte holdningene til 25 kandidater med tilknytning til Vänsterpartiet – det tredje største opposisjonspartiet ifølge meningsmålingene. Allerede i juni avslørte Hamdan at noen av disse medlemmene, som enten stilte til valg eller hadde innehatt folkevalgte verv, hadde benyttet sosiale medier, demonstrasjoner til å hylle terrororganisasjoner og uttrykke støtte til Hamas’ drap på jøder under 7. oktober-massakren, benektet Holocaust og spredt konspirasjonsteorier om jødisk verdensherredømme. Videre hadde noen av dem uttrykt støtte til Irans lederskap og Hizbollah, vist sympati for Putin og fremmet islamistiske synspunkter på kvinners samfunnsrolle. Den grundige rapporten førte til at 22 av disse 25 personene ble fjernet fra partilistene. Man kan imidlertid lure på om eksklusjonen ikke nødvendigvis skyldtes deres ideologiske ståsted, men snarere at deres holdninger ble offentlig kjent.

For omkring to uker siden kom ytterligere avsløringer: Parlamentsmedlemmer fra Vänsterpartiet hadde sendt støttebrev til terrorister dømt og fengslet for drap på israelere. Enkelte hadde sendt brev til Ahmed Mughrabi, en kommandant for martyrbrigaden Al-Aqsa, dømt for å ha beordret flere selvmordsangrep i Israel. Kort tid etter ble det også kjent at en ledende skikkelse i partiet hadde sendt et lignende brev til Ibrahim Abu Mokh, som var involvert i bortføringen, torturen og drapet på den 19 år gamle soldaten Moshe Tamam i 1984. Brevene inngikk i en partikampanje gjennomført i desember i fjor. Det viste seg senere at samtlige av partiets parlamentsmedlemmer hadde deltatt. Venstrepartiets Ilona Szatmári Waldau hyllet selv en lokal leder for al-Aqsa-martyrbrigadene og skrev et støttebrev til den fengslede terroristen. Da saken ble avslørt hevdet hun at:

«Ingen av fångarna som fick brev skulle ha ägnat sig åt våld mot civila eller ha människors liv på sitt samvete. Här blev det fel i faktagranskningen, vilket inte är acceptabelt. Jag har tagit ned........

© Norge IDAG