Den 24. dagen i måneden Tishrei etter hebraisk kalender, markerte staten Israel den offentlige minnedagen for massakren begått av Hamas for to år siden, 7. oktober 2023. Som den gang, faller den også sammen med dagen som kalles Toraens gledesfest, Simchat Torah, som kommer rett etter løvhyttefesten. Denne minnedagen ble jødenes andre Holocaustdag, en dag da Israel for andre gang reflekterte over grusomhetene som barbariske jihadistiske islamister hadde begått mot uskyldige medmennesker. Denne dagen bør vi alle bruke til å reflektere over hvordan det kan ha seg at islamister er i stand til å brenne spebarn levende, voldta og henrette barn, kvinner og menn, halshogge eldre og gjøre unge uføre mens de er i live. Hvorfor får nettopp disse forbryterne så mye sympati og støtte i vår demokratiske verden?

At våre lokale islamister støtter morderne, bør ikke overraske noen. Men hva er det som gjør at noen formentlig normale menneske blant oss kan støtte dem og omfavne deres voldsbruk og brutalitet? Forstår de ikke at støtten til disse islamistene er mer ødeleggende for Europa enn for Israel?

Er vi kommet dithen at mens muslimske land jager bort islamistene, så samler de seg i Europa der de omfavnes av både politikere, mediefolk og ymse aktivister som ikke klarer å skille mellom rett og galt?

Vanviddet ble tydelig for oss i går ved at NRK benyttet minnedagen til å skape sympati for dømte terrorister, som ble sluppet fri i bytte mot uskyldige gisler. Alle som deltok i programmet, journalister så vel som gjester, var omhyggelig påpasselige med ikke å nevne hvilke forbrytelser disse fangene faktisk var dømt for. Det ble heller ikke nevnt at majoriteten av terroristene fikk komme til både Judea, Samaria og Gaza og at bare de aller verste morderne ble sendt ut av Israel. Etter programmet sitter man igjen med en følelse av at her må vi gjøre alt vi kan for å bringe disse «stakkars folkene» hit, siden det slemme Israel ikke vil la dem........

© Norge IDAG